William har vært med lenge, men har av ulike årsaker få opptredener fra den store fotballfesten her til lands. Dagen før nasjonalfeiringen er også fotballens store festdag. Som de aller fleste vet om. – Nå hadde det vært helt nydelig og fungert i rollen som festbrems når et fullsatt Lerkendal tar oss i mot til et skikkelig revansjeoppgjør. Både for dem selv. Og for oss. De fikk jo bank av Godset, mens vi rett og slett spilte en svak kamp mot Vålerenga. Begge lag har noe å bevise. Vi er i hvert fall innstilt på en skikkelig oppreisning. William er klar for fest i Trondheim.

Vi har som kjent snakket med RBK-trener Kjetil Rekdal – og både han, laget og ikke minst hele byen er klare for å knuse Sandefjord når de tar turen opp til de vanligvis så seiersvante trønderne. – Du må huske på at de har mye nytt. Det tar tid å bygge opp et slagkraftig lag. De har hatt en hakkete åpning de også. Personlig blir jeg supermotivert av at det er fulle tribuner og kok. Jeg blir gjerne litt nervøs, men ikke for mye. Vi skal gi Rosenborg en real fight. William ønsker ikke reprise fra 2017. Da han opplevde et mareritt i Bergen på nettopp 16. mai.

Det ble stygt mot Brann og alle vet jo at fotballgale bergensere kan lage et utrolig spetakkel. Og den gangen for fem år siden var Brann Stadion smekkfull. – Jeg husker tilbake til den matchen med gru. Jeg spilte fra start av og lite fungerte. Vi gikk til pause med 0-4 og kampen var jo avgjort allerede. Jeg husker at trener Lars Bohinen ikke akkurat var blid i pausen, men at han oppfordret oss til å spille for ære og vår egen stolthet. Det ble noe bedre etter pause, men det var en grusom opplevelse. Og det var ikke akkurat gøy å gå i 17. Mai-toget her i Sandefjord dagen etter. 25 år gamle William Kurtovic gjenopplever marerittet i Bergen. 

I fjor gikk det heller ikke all verden. Da ble det 0-3 hjemme mot Mjøndalen, men alle husker jo at det var begrensninger pga. covid-19. Så det sure nederlaget gikk stille for seg. – Jeg var skadet – og var ikke en gang på benken. Heldigvis. Ser jeg tilbake så var det jo pandemi og stans i all fotball på 16. Mai i 2020. Og i 2019 var SF i OBOS-ligaen. Da ble det 1-0 hjemme mot Skeid uten at det tok «helt» av på tribunen. Jeg satt på reservebenken i den kampen – og husker at det ikke var noen «høydare» for meg personlig. Alle ønsker vi jo å spille. William ser seg over skulderen – og kommer på flere litt middels opplevelser på denne spesielle datoen.

I 2018 ble det tap mot Odd i Skien uten meg. Jeg var derimot involvert i 2016 og 16.Mai-kamp – den gang i OBOS mot Åsane. Vi vant 2-0 – og jeg satt dessverre på innbytterbenken. Året før var jeg ikke med i troppen – da var jeg vel for ung. MEN den gang tapte vi 1-5 mot Rosenborg foran elleville trøndere. Det skjer ikke igjen. William Kurtovic drar oppover sammen med et revansjesugent Sandefjord-lag. Vi håper han – for en gangs skyld – får en fin opplevelse på denne fotballens festaften.