(Kongsvinger-Sandefjord Fotball 2-1, sammenlagt 2-5).

Så ble det en drømmeavslutning til slutt likevel. Våre bønner ble hørt – og Eliteserieplassen var udiskutabel over to kvalikkamper mot formsterke Kongsvinger. Det blir vår fjerde sesong i toppen. Det er en stor prestasjon. Med tanke på at vi er en liten klubb – med beskjedne økonomiske muskler. MEN i kveld er alt dette glemt. Den svake høstsesongen er glemt. Fire poeng på de siste 15 kampene er glemt. For nå skal det feires – og vi er takknemlige for hele byens engasjement helt mot slutten av sesongen. Det hjalp. Og årets viktigste SF-spiller – Mohamed Ofkir – var en lettet og glad mann etter at dommer Tore Hansens dommerfløyte pep for siste gang oppe på kunstgressteppet på Gjemselund. – Nå blir det en helt herlig fest. Så blir det ferie. Gjett om jeg ser fram imot det. Det har vært en lang sesong. Mohamed Ofkir har bidratt med både avgjørende scoringer og målassist. Og det er sikkert mange SF-supportere som merket seg at vår stjernespiller sa følgende: - Jeg gleder meg til å spille nok en sesong i Eliteserien med SF. Så får tiden vise hva det blir til. Det er lov å håpe….

For det ble som forventet der oppe i de dype skogene. Hjemmelaget gikk ut i hundre – og tilrev seg initiativet. Både målvakt Jacob Storevik og midtstopper Jesper Taaje måtte på jobb i innledningen. Storevik fistet en ball til hjørnespark fra Martin Sjølstad – og Taaje måtte ta fram en hockey-blokkering for å hindre baklengs. Det ble en kamp mot klokka – og mot hissige KIL-spillere. Derfor var det som balsam for nervene da Ofkir serverte Franklin Nyentue rett foran August Strømberg i KIL-målet etter en halvtimes spill. Franklin feide det presise innlegget rett i garnet. På hel volley. Der og da var det vel klart. MEN nervøsiteten forsvant ikke helt. For etter 68 baklengs i årets Eliteserie så var vi ikke helt trygge. MEN med 1-0 til pause – så skulle det veldig mye til for å ødelegge festen - for de tapre SF-supporterne som hadde funnet fram til Kongsvinger denne lørdagskvelden i november. Og da sangen «Det er langt å gå» runget over høyttaleren da lagene hvilte – så ble vi en smule tryggere. For det skulle vise seg at det var for langt for Eirik Mælands mannskap.

Selv om de fikk en tidlig utligning ved Ludvig Langrekken etter at Mathias Bringaker hadde stjålet ballen i farlig sone. Langrekken gjorde ingen feil alene med Storevik. 1-1. MEN så skulle det ikke skje noe før etter et snaut kvarter før slutt. Da sendte KIL-kaptein Harald Holter i vei en suser fra langt hold – som gikk via et SF-bein og satte vår mann aller bakerst sjakk matt. 2-1 til Kongsvinger. Og et lite håp ble tent. Det ble med håpet. Og det var en mer lettet enn overlykkelig Sandefjord-trener som uttalte seg etter at jobben var gjort. Hans Erik Ødegaard har hatt en vanskelig høst – og var selvsagt åpen om problemene. – Vi har jo vært for dårlige. Det har alle sett. Likevel har det sine naturlige forklaringer. Det har til tider vært kun mellom 10 og 15 spillere på treningene. Og vi har sikkert ikke vært flinke nok til å integrere de nye spillerne – som vi måtte få inn i sommervinduet på grunn av alle skadene. Og det er klart at vi ikke kan handle på øverste hylle. MEN nå har vi god tid til å rette på dette. Vi skal bli bedre. Vi gleder oss til sesongen 2023. Nå fortjener alle her i klubben en fest. Selv er jeg ikke så god på akkurat det. Hans Erik er lettet og glad. Og det er hele Sandefjord. A-laget beholdt Eliteserieplassen – og andrelaget rykket opp i 3. Divisjon. Det ble faktisk tidenes drømmeavslutning.