Våre gutter ødela Vålerenga-festen

(Vålerenga-Sandefjord Fotball 2-3). Det var fest i Oslo. Vålerenga fylte 110 år - og fra tidlig formiddag og framover var det dans, jubel og litt av hvert i glassene. Hovedstadens stolthet var kledd for fest - og det var et yrende liv på Intility. MEN så ble det musestille fra Vålerenga-supporterne. Langt, langt på overtid så kom det et presist hodestøt fra innbytter Franklin Daddys Boy Nyenetue - etter en fremragende frispilling fra Filip Ottosson. Dermed kunne banens beste aktør - Danilo Al-Saed (bildet over) - juble sammen med et påskrudd og fightende SF-lag. Turen til Oslos østkant ble en gedigen suksess.

For det ble et fyrverkeri av en kamp. Lagene gikk til pause med 0-0 - MEN etter omlag 20 minutter så overtok våre menn kontrollen. Dessverre måtte Fredrik Berglie forlate banen etter et voldsomt sammenstøt med egen keeper - og Sander Moen Foss kom innpå. Dette skjedde omtrent halveis inn i første omgang. - Jeg må jo innrømme at de siste dagene har vært hektiske. Så ærlig må jeg være. MEN heldigvis har jeg vært så lenge i SF - at den fyldige gjengen med "blåhvaler" ga meg støtte og hjalp meg inn i matchen. Sander Moen Foss har som kjent skrevet under for Lillestrøm - og den overgangen skapte turbulens på forhånd.

Vår trener Hans Erik Ødegaard sa før kampen at det var unødvendig av LSK å offentliggjøre dette dagen før en så viktig kamp. Og det har han selvsagt rett i - noe også trener/sportssjef Simon Mesfin beklager på det sterkeste. MEN styret rundt Sander ble fort glemt. For etter at Seedy Jatta styrte inn et presist innlegg fra Simen Juklerød like etter pause - så kom våre gutter fryktelig tilbake. 1-1 kom etter et kunstverk av et frispark - utført av Filip Ottosson. Han var forøvrig meget skarp i den dype midtbaneposisjonen. Så 10 minutter seinere - så var Danilo Al-Saed på farten. Han skjøt i steget - og Magnus Sjøeng var ikke en gang i nærheten av ballen. 1-2 - og nå begynte Geir Bakke på VIF-benken å ane uro...

MEN så trodde vi det var kjørt da vi slapp inn nok en baklengs helt på tampen. Forøvrig etter en supert utført brassespark av Petter Strand. Så rause kan vi være. På en sånn dag. MEN det var ikke over. På langt nær. - Det var så "skønt" å se at Franklin styrte inn seiersgoalen der jeg satt på benken. (Danilo ble byttet ut på overtid). Dette var så fortjent. Jeg er fornøyd med egen innsats - og min femte eliteseriegoal for året - MEN det viktigste er selvsagt tre poeng og at laget reise seg på en utmerket måte. Danilo er som alltid beskjeden på egne vegne. Og det var også en blid Hans Erik vi møtte etter kampslutt. - At seieren kom på denne måten er jo følelsesmessig helt topp - og alle gutta viste sterk karakter. Ødegaard smilte om kapp med ettermiddagssola inne på Intility. For en herlig borteseier. Den første på over et år.....