Nils Arne Eggen er død

Eventyret om han Nils er over...

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Vi som har vært så heldige å få Nils Arne Eggen som reisefølge, samtalepartner og verbal motstander – forstår nå hvor heldige og privilegerte vi har vært. Vi har på nært hold fått oppleve hans gave som psykolog, som fagmann og som medmenneske. Hans grunnleggende respekt for både Jørgen Hattemaker og Kong Salomon – for selv om han kokte over fra tid til annen. Ja, ganske ofte når jeg tenker meg om – så behandlet han alle likt. Han var sosialdemokrat i hjerte og sjel – og som få andre – viste han det i praksis. Han var en salig miks av sjarm, autoritet og temperament. Han var alle trønderes egen Nils – og han var hele Norges Nils Arne Eggen.

Nå er han Nils borte – gått ut av tiden. Eller kjørt – de siste årene satt han i rullestol – og selv om han fortalte om et rikt liv sammen med sine kjære bøker – så var det vondt å se han og vanskelig å tro på han. Han var nemlig en virvelvind i grilldress før han ble syk. Engasjert, lidenskapelig og en nådeløs dommer på treningsfeltet. Likevel forsto alle spillerne at bak den ofte brutale ordflommen – så banket et hjerte så svært at det knapt fikk plass under den velkjente boblejakka.

Han brydde seg – om alle. Hans barske trenermaske lurte egentlig ingen – han kjente alle spillernes barn ved navn – og på brakka fungerte han ofte som barnevakt. Han passet på at ingen unger kom borti varmeovnen, eller skallet i vinduet eller var slemme mot hverandre. Jeg har møtt en rekke trenerprofiler i mitt liv – men ingen som Nils Arne Eggen. Med skarp tunge, enorm faglig tyngde og med en varme bak som var umulig å skjule for omgivelsene sto han fram som en sammensatt og munter, liten kar fra Orkdal – som bare gjennom sin naturlighet ble hele Norges trenerlegende. Både som levende – og nå – som død.

Episodene, øyeblikkene og nå minnene sammen med fyrverkeriet fra Orkdal er utallige – ingen er mulig å få visket ut – men noen kommer som lynnedslag på en dag som denne. Jeg husker en gang Nils og jeg hadde en avtale på brakka etter en trening – jeg skulle skrive et lørdagsportrett på den gamle skihopperen. Vi beregnet oss god tid – og jeg skulle med solid margin rekke siste fly hjem fra Værnes. Og yngstesønnen Trygve fikk beskjed om å hente far sin rundt klokka ni. Kvart over ett på natta hadde jeg bestilt hotellrom på Britannia, guttungen lå i fosterstilling på kontorets sofa og mellom røykskyene av Marlboro Light hørte jeg sporadisk ord som Ibsen, Bjørneboe og Hamsun. Til slutt så jeg bare konturene av ansiktet til Eggen – det var mye røyk og mange ord i rommet – og seansen ble som vanlig en maraton. Som det alltid ble da Nils ble fyrt opp…

Jeg vil ikke si at det var min fortjeneste at Nils Arne og familien kjøpte seg bolig på La Manga sørøst i Spania. MEN jeg dyttet på – for jeg var allerede etablert der. – Husk jeg er en skygger og ingen soler – kom det fra kritthvite Eggen – som priset Nordmøre og hytta på Aure. Litt etterpå så hadde han leilighet bare et par hundre meter unna meg i Spania. Og da han ble sendt ut på super`n for å kjøpe ferskt brød til frokost – så gikk det som regel galt – og han ble omsider fratatt oppdraget. Karin orket ikke å vente til lunsj med brødvarene – for slik gikk det hver gang. Han parkerte kombi-sykkelen med bakverket på bagasjebrettet, bestilte en liten øl på stamstedet og kastet seg inn i en diskusjon om punerkrigene. Glemte tid og sted – og frokosten – og for meg er det nå evige øyeblikk. Og gjett om jeg vil savne punerkrigene…

Jeg vet selvsagt om Eggens trenerkarakterbok – 15 seriemesterskap som trener – seks cupgull – åtte sesonger i gruppespillet i Champions League – tre seriegull som spiller – ett cupgull og 29 A-landskamper. Jeg vet selvsagt om alle bragdene hans mot Real Madrid, Porto, Borussia Dortmund, Milano, kvartfinalen mot Juventus og bøttevis av andre fantastiske kamper. For jeg var der – men mest av alt gledet jeg meg til praten etter matchen – og ikke minst – til den sene kveldspraten på en havnekafe i Porto. Det var alltid et minne for livet. Uten skruknotter…

MEN nå er han borte. Nils Arne Eggen – trenerikonet med en CV som ingen andre – med statue utenfor sitt kjære Lerkendal – Ridder av St. Olavs Orden og en hel haug med hederspriser og utmerkelser – og som alltid fikk det siste ordet i alle diskusjoner. Alltid. Det var bare Vår Herre som fikk han til å tie stille…

Tom Dahl Frøshaug
Ny kommunikasjonssjef, Sandefjord Fotball

Annonse fra Eliteserien: