Unge Kurtovic har (altfor) lenge vært Sandefjords upolerte juvel. Periodevis har han glitret sentralt på vår midtbane, for så å forsvinne helt, og så har han blitt puttet utpå kanten og videre ut på benken. Og enda verre; opp på tribunen i sivilt.

– Fjoråret åpnet strålende. Jeg fikk tillit av vår spanske trener Martí Cifuentes midt i banen. Jeg, og flere med meg, syntes det gikk meget bra. Skadeutfordringer i laget førte til at jeg måtte ut på kanten for at kollektivet skulle gå i pluss. Det var uproblematisk for meg, forteller William Kurtovic (24).

Men der ble William værende, og etter en tid spurte han om en prat med Martí.

Var sjanseløs

– Jeg fortalte at min plass var sentralt i banen, og det var der jeg kunne gjøre en best mulig jobb for laget. Min intensjon var utelukkende av faglig karakter, slik at min positive utvikling kunne fortsette. Men der stoppet alt opp. Innspillet mitt ble ikke tolerert på noen måte. Jeg ble satt i fryseren. Min siste fulle kamp var mot Godset i slutten av september. Så var det bråstopp fram til serieslutt rett før jul.

William er ikke en kar som ønsker å bli oppfattet som sutrete, men legger ikke skjul på at det ble hans verste høst som fotballspiller. Han følte seg helt sjanseløs.

– Jeg kom på treningen fullt fokusert, og innsatsen var på topp. Likevel byttet han meg ut med juniorspillere under formasjonstreningene. Han brukte meg som midtstopper da jeg fikk delta – og han ga meg stikk både på og utenfor banen. Min følelse var at jeg var uten mulighet og ikke konkurrerte på like vilkår med de andre gutta.

– På høsten var jeg sjelden i troppen, jeg satt på tribunen med kaffe og muffins. Det tok meg hardt, forteller én av våre lokale gutter.

Han har bestemt seg for en fryktelig revansje. Derfor passet det ekstra dårlig at leggen sviktet en gang i månedsskiftet februar/mars i år.

(Saken fortsetter under bildet)

Gnisten tilbake

– Det ble nok for mye trening på for kort tid. Det ble bare vondere og vondere, forteller William.

MR-bildene fortalte om en stressreaksjon på framsiden av leggen.

– Det var meget tett på en stressfraktur. Nå har jeg kjørt alternativ trening altfor lenge. Med tanke på den tøffe høstsesongen min i fjor, var dette en lei karamell. For under perioden med nedstengning og egentrening, la jeg inn mange ekstra økter, og min fysiske tilstand var på topp. Så sa det pang i leggen. Men nå skal jeg ikke henge med geipen. Jeg skal komme fryktelig tilbake, forsikrer William.

Vi merker oss en mer balansert og sprudlende Kurtovic nå enn da vi møtte en mørk og frustrert kar med svart lue og svarte tanker sittende på tribunen da SF spilte viktige høstkamper i 2020.

– Mye av endringen kan selvsagt forklares med nytt trenerteam – og spesielt var praten i vinter med Hans Erik (Ødegaard) av enorm betydning. Jeg fikk en klar fornemmelse av at jeg var en viktig brikke i hans planer med laget – at han forventet at jeg skulle bli en virkelig bidragsyter. Etter mange sesonger med veldig varierende opptredener og manglende tillit hos trenerne, dukket det endelig opp en trener som hadde «trua» på meg. Det var en god prat, og akkurat hva jeg trengte. Jeg vil verken skuffe trenerteamet, supporterne eller byen, sier en optimistisk og smilende midtbaneelegant.

I hans beste stunder ser alle, eksperter og andre, at William har det femte giret inne. I gode øyeblikk leverer han fotball av høy klasse. Men fotballkarrieren så langt, har vært humpete for vårt lokale håp.

(Saken fortsetter under bildet)

Mange hekker på veien

– Jeg debuterte fra start mot Hødd i OBOS-ligaen så langt tilbake som i 2014. Tiden flyr, og årene går litt for raskt. Jeg fyller 25 til sommeren. Nå er det på tide å etablere seg som en habil Eliteserie-spiller, for ambisjonene har ikke blitt redusert. Jeg har veldig lyst til å prøve meg i en større liga, men jeg stresser ikke. Han vet at det ikke holder med gode øyeblikk eller stunder. Minst en hel, stabil sesong er nødvendig.

– Du husker sikkert at da Lars Bohinen var trener her, var det også en lang periode med manglende tillit – selv om den konflikten ikke var like tøff som da Martí plasserte meg i fryseren. Også da svenske Magnus Powell var «boss» her, ble jeg sendt på utlån til Ull/Kisa. Rett og slett som pakkepost til Jessheim, summerer lillebror Kurtovic.

Plusser vi på med litt skadeproblemer – så sier det seg selv at det ikke alltid har gått på skinner for William Kurtovic. Den unge mannen framfor meg er både sympatisk og ærlig når han tenker tilbake på sin egen fotballfortid. Ingen ting slår sannheten.

– Når jeg nå er tilbake i kampmodus, ser jeg veldig lyst på framtiden. Ikke skriv det, men jeg bor fortsatt hjemme. Er på utkikk etter mitt eget, men har foreløpig ikke funnet riktig plass til riktig pris. Jeg har fortsatt ikke familie, stasjonsvogn og hund. Alt faller på plass når tiden er inne. Jeg henger mye med lagkamerat Brice Wembangomo på fritiden. Vi ler av de samme tingene, og er sammen både på jobb og på fritiden, forteller yngstemann i idrettsfamilien Kurtovic.

Storesøster Amanda er en av Norges beste håndballspillere, og pappa er tidligere håndballkeeper og topptrener. Mamma har alltid sørget for regien – og er «limet» i klanen.

Legger lista høyt

William er en fotballspiller som ikke nøyer seg med enkle løsninger.

– Jeg spiller med høy risiko. Er jo ofte på utkikk etter de målgivende pasningene. Med en slik spillestil så hender det jo at jeg mislykkes, og hvis det ikke er rom for det hos sjefen, så blir det slitsomt. Jeg vet jo aller best selv når pasningen ikke når fram eller at jeg har mistet ballen.

Og hver dag trener han for å bli bedre på det han allerede er god på.

– Jeg jobber steinhardt for å redusere feilprosenten og tar tak i mine defensive oppgaver. Tolererer trenerne en feil i ny og ne, er jeg sikker på at mitt bidrag til klubben – en klubb jeg virkelig bryr meg om – blir viktig i tiden framover. Tålmodighet lønner seg til slutt, og i 2021 skal jeg etablere meg som en fast mann på midtbanen, sier William Albin Kurtovic.

Skadefri og full av selvtillit kan han være den maestroen som SF har savnet.

PS! Intervjuet sto opprinnelig på trykk i SF-magasinet publisert medio mai 2021.

FAKTA: WILLIAM KURTOVIC

William Albin Kurtović er født i Sverige og har U-kamper for aldersbestemte landslag. Han fikk sin debut for Sverige U20 12. oktober 2015. Midtbanespilleren spilte i både Sandefjord Ballklubb og Store Bergan før han gikk til SFs juniorlag. Han er sønn av håndballtreneren Marinko Kurtović og broren til håndballspilleren Amanda Kurtović.