Keanin Boya Ayer - en 23 år gammel "kriger" fra Eldorado Park i Johannesburg - har endelig funnet storformen. - Det har selvsagt vært perioder - også her i Sandefjord - hvor jeg har slitt. I fjor spilte jeg totalt 783 minutter i Eliteserien. Allerede denne sesongen har jeg vært på banen i 714 minutter. Og vi har jo bare kommet en tredjedel ut i sesongen. Trenerne gir meg full tillit hver eneste gang - og det gir meg en trygghet selvsagt. MEN en ting er farlig i fotball - og det er å miste konsentrasjonen. Man kan ikke slappe av et sekund i denne bransjen her. Keanin er en ekte fighter. Og det har han vært hele livet...

For det skal mot til å forlate hjembyen og familien. I en alder av 11. Han kom i kontakt med en kar som het Jeremy Seethal - som guidet han til et fotballakademi i Ghana. 5000 kilometer nordøst for hjembyen. - Det var et brutalt valg - MEN nødvendig. Hardt å forlate venner og familie. For mitt vedkommende var det helt avgjørende. Jeg styrte unna rus, alkohol og kriminalitet i mitt nabolag - og kom inn i idretten. Jeg ble tidlig voksen og selvstendig. Det har vært litt av en reise. Sør-Afrika, Ghana, Sverige og hit til Sandefjord. Keanin summerer opp karrieren så langt. Reisen er nok ikke slutt ennå...

Nå stortrives Keanin her i byen - selv om kjæresten er hjemme i Johannesburg. - Hun jobber i bank - MEN på sikt er det selvsagt planen at hun og jeg skal flytte sammen. En fordel er det å bo alene - nå er det full gass på fotballen. Uten andre forstyrrelser. Jeg har bare det å tenke på. Og som sagt tidligere - nå stemmer et for meg ute på banen. Jeg var jo tre år i Sverige. I Varberg. Det gikk bra til å begynne med - og jeg var en sentral spiller på laget. Da vi rykket opp i Allsvenskan - og fikk ny trener - så begynte det å lugge. Mitt forhold til han var ikke optimalt. Og ikke likte jeg spillestilen så godt heller. Nå er alt annerledes. Keanin trives bedre med fotballen. Og livet. I 2023.

For det er åpenbart at det lett blir en isolert tilværelse i en ny by med et uforståelig språk og med en annen matkultur. - Jeg spiste på hotellet - og gikk sjelden ut. Det ble litt ensomt i lengden. Jeg hadde noen gode hjelpere - både på laget og i SF generelt - men likevel så ble det mye Playstation på rommet. Nå henger jeg mye med min lagkompis Franklin  - og vi finner på mye gøy sammen. Også spiller jeg regelmessig fotball. Alle lag trenger jo en "runner". Keanin gleder seg til Haugesund på søndag. Og vi har alle registrert hans enorme løpskapasitet og samvittighetsfulle defensive arbeid. Han har blitt en viktig brikke i SF.