Håper på full støtte: – Toppfotball viktig for byen

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (58) kan høres ut som en hel tribune når han heier fram laget sitt. Men han vil gjerne ha med seg flere i heiaropene når SF byr på gratis inngang mot Odd søndag.

– Jeg husker ikke alt som skjedde da denne klubben ble stiftet i 1998, sier Bjørn Ole Gleditsch.

Men jeg husker initiativtakernes vilje, ønsket om å få til noe stort og næringslivets klare oppfordring. At Runar og Ballklubben måtte samles i en ny klubb hvis det skulle bli en realitet.

Han sitter på hovedtribunen på Release Arena, ikke langt fra sin faste plass noen rad lenger opp. Setet hvorfra Sandefjord Fotballs mest lydhøre VIP-gjest lar sin høye stemme runge på kampdager.

San-de-fjooooord! Og så tilsvaret fra Blåhvalane på motsatt side. San-de-fjooooord! Fram og tilbake som en battle mellom supporterne på den ene siden og ordføreren på den andre.

– Eller er du også supporter på kamp?

– Det er nok en kombinasjon, sier han.

– Jeg kommer hit som ordfører, en representant fra næringslivet, sponsor og Sandefjord-supporter. Og den miksen lever jeg godt med.  Opprinnelig er vi jo en Runar-familie, og det var ikke alle på Haukerød som var helt fornøyd den gangen. Enkelte har vel aldri gitt slipp på det, men personlig har jeg ingen problemer med å se nytten i Sandefjord Fotball for både topp og bredde.

DE FØRSTE MØTENE

Over 23 år har passert siden septemberdagen i 1998 da Sandefjord Fotball ble stiftet. I forkant av stiftelsesmøtet hadde initiativtakerne jobbet hardt for å etablere et finansielt grunnlag for en toppfotballsatsing. Byens næringsliv måtte overbevises. Og ingen var viktigere enn Jotun og Gleditsch-familien.

– Jeg var med på de første møtene, og i utgangspunktet var ikke dette helt i vår gate. Min far har aldri vært spesielt opptatt av toppidrett. Jotun har alltid støttet Sandefjords bredde, lokale idrettslag og kulturformål. Det har vært en del av vår filosofi å bidra til lokalsamfunnet på den måten, og er det fortsatt i stor grad.

– Når man tjener mye penger, er det viktig og riktig å ta et slikt samfunnsansvar, sier Bjørn Ole Gleditsch.

To tiår senere er han glad for at familien lyttet til fotballfolkets argumenter for en felles satsing.

– Vi skjønte etter hvert at en toppklubb kan ha positive ringvirkninger for både bredden, byen og det lokale næringslivet, også for Jotuns merkevare. Et eliteserielag gir mye oppmerksomhet. Fotball er i nyhetene hver eneste dag, og selv om ikke Sandefjord er det laget som det alltid vinkles på, genererer det totalt sett mye omtale, og det var også én grunnene til å bli med, understreker han.

Det siste irriterer ordføreren litt, at SF sjelden hylles for gode prestasjoner. Nylig jublet han for 3-0 mot Vålerenga.

– Men fokuset i avisene er på «dårlige Vålerenga», ikke «gode Sandefjord». Det må vi forsøke å snu etter hvert, og det er kun gode prestasjoner over tid som kan ta oss dit. Sandefjord Fotball har kommet et godt stykke på vei. Og vi hadde nok aldri kommet hit en gang i Runars eller Ballklubbens navn.

Gleditsch husker det som tvingende nødvendig å starte den nye reisen i blått.

– I Telemark samlet de seg rundt Odd, hang på Grenland-navnet i noen år, og fikk således med seg hele klubbhistorien i samarbeidet, men det var aldri et reelt alternativ her. Da hadde det aldri blitt noen felles satsing. Kreftene var for sterke. Den gamle klubbkulturen holdt igjen.

– Er det en svakhet for SF?

– Det kan være en del av forklaringen til at oppslutningen ikke er helt på topp. Spesielt den eldre garden er lojale til de gamle klubbene sine, og jeg føler fortsatt at enkelte går rundt og håper at andre lag i byen taper.

– Den følelsen, og den delen av fotballen, har jeg aldri forstått meg på selv om jeg har et langt liv i Runar. Det er jo idrettsgleden med fellesskapet og tilhørigheten som er den store verdien.

Han kaster et langt blikk utover tomta som Sandefjord kommune ga fra seg gratis for å bygge stadion. Bare noen hundre meter bak tribunen på motsatt side holder Ballklubben til. Etter 23 år er det fortsatt noen som aldri bærer et SF-skjerf.

De bærer heller på naget.

– Jeg vet at bitterheten og sårheten ikke er borte hos alle. Det er sikkert ulike grunner til det, men jeg opplever samtidig at det er flere og flere som ser at dette var riktig vei å gå fordi det er så sterke miljøer på begge sider. Og så var det den eneste muligheten, gjentar han.

INGEN FANATIKER

Selv om Bjørn Ole Gleditsch i magiske øyeblikk kan lyde som en hel tribune alene, er han ingen blind supporter.

– Jeg er følelsesmessig engasjert, men dette går ikke foran alt. Jeg er interessert i idrett, men er ingen fanatiker, bedyrer han.

– For eksempel er jeg en ivrig jeger, og når jatkttida kommer, mister jeg noen kamper på grunn av det. Men jeg følger jo med, har varsling på telefonen og liker det helhetlige med å ha kampen som et fast treffsted her oppe før avspark og i pausen.

– Dette er en flott arena for byens næringsliv. Sponsorfamilien og aktivitetene er viktige. Jeg håper at dette dras i gang igjen for alvor nå etter pandemien, sier Bjørn Ole Gleditsch, og gløtter bort mot Espen Bugge Pettersen.

Vi har flyttet oss inn nå. Den daglige lederen har kommet til bordet for å følge samtalen med ordføreren. Han nikker bekreftende tilbake.

– Alt skal opp igjen nå, sier Bugge.

– Det er bra, svarer Gleditsch.

– Byen trenger Sandefjord Fotball, fellesskapet og arenaene. At man snakker om kampen i går og det som skal skje til helgen, både det som var bra og dårlig. Vi trenger de samtalene. Og samtidig skaper det stolthet når et lag fra et lite sted kan slå de store. Særlig når ekspertene har dømt deg nord og ned. Jeg holder med Leeds. Jeg følger Casper Ruud og Viktor Hovland. Jeg lar meg imponere og engasjere av norske utøvere som kan komme fra et lite land og hevde seg i store, internasjonale idretter. Brødrende Ingebrigtsen i friidrett er enda et eksempel. Og det er noe med den outsider-rollen som også trigger meg med Sandefjord Fotball.

– Det er mye kraft i gode historier, sier Bjørn Ole Gleditsch.

VEIEN VIDERE

Han lar seg fortsatt undre over hvordan resultatene til laget kan svinge så voldomt. Etter storseieren mot Vålerenga, ble det bare ett poeng på tre kamper mot Mjøndalen, Stabæk og Viking med ti mann.

– Det er frustrerende og fascinerende hvordan fotballag kan svinge, sier Leeds- og SF-supporter Gleditsch.

– Jeg vet ikke hva som skal til for å stabilisere resultatene eller få enda flere til å støtte klubben. Jeg tror SF er på riktig vei med økonomisk kontroll, lokal forankring og samfunnsengasjement. Kanskje må det skapes flere opplevelser rundt kampen? //

PS! Dette intervjuet ble først publisert i papirutgaven av SF-magasinet #2-2021. Magasinet ble distribuert til 18.600 husstander i Sandefjord kommune. Om du ønsker et eksemplar, ta kontakt med [email protected]

 

Annonse fra Eliteserien: