(Sandefjord Fotball-Haugesund 2-2)

Fotball kan være farlig for helsa. I kveld svingte det fra det dypeste mørket – og til helt euforisk glede. Det åpnet med at Jerv tok ledelsen etter seks minutter oppe i Kristiansund – og dermed så det lyst ut for SF – selv om ikke vi hadde scoret hjemme på Release Arena. Så skulle det snu. Og det så brutalt. Christos Zafeiris (ex.Grorud) har virkelig spilt seg varm i HFK-trøya. Først spilte han elegant igjennom danske Julius Eskesen – som kaldt og rolig feide inn ledermålet til gjestene etter snaue 20 minutters spill. Og om ikke det var nok – så tok han saken i egne hender noen få minutter seinere. Han utnyttet en feil i hjemmelagets forsvar – og doblet ledelsen til Jostein Grindhaugs mannskap. Det så mørkt ut. Også fikk vi melding om at islendingen Brynjolfur Willumsson hadde utlignet for Kristiansund. SF var i OBOS. Og det var så langt hjem at nesten alle de 4404 tilskuerne hadde resignert. Det var som i en begravelse her oppe i høstmørket.

Og utover i andre omgang – så skjedde det ikke all verden. MEN etter hvert så fikk vi litt bedre kontroll – flyttet oss lenger fram i banen – og produserte noen sjanser foran landslagsuttatte Egil Selvik i Haugesund-buret. Så skjedde miraklet. Da matchuret viste 88 minutter – så smalt det. Et hjørnespark fra Mohamed Ofkir ble renset unna fra en forsvarer – men ikke langt nok – for på 16-meteren sto kaptein Harmeet Singh. Nylig fylt 32 og med børsa i orden. Han fyrte av – og ballen føyk inn i det høyre hjørnet for Selvik. Et håp var tent – men fortsatt var det de færreste som trodde på et under. MEN det skulle komme. Og på overtid fikk William Kurtovic ballen på det beinet han står på – og han vippet den over til det beinet som er gullbelagt. Det venstre. Og han snudde seg på en femøring – og sendte ballen mellom beina på Søren Reese. Og i nettet. 2-2. Og slutt i Kristiansund. 1-1. Sandefjord til kvalik mot Kongsvinger. Og gjett om håpet lever. Nå skal vi klare det.

Og den gladeste av dem alle var i lykkerus utpå banen. Matchvinner William Albin Kurtovic. – Jeg fikk ikke puste underst i haugen av medspillere. Det er det sykeste. Nå får vi heldigvis to kamper til i høst. I kveld skal vi nyte. Og i morgen er det bare å gi full gass inn mot første kvalik her til onsdag. Jeg har vært her neste hele livet – så dette er min klubb. Og derfor er det ekstra deilig. En helt fantastisk følelse. MEN dette er ikke avgjort. Nå gjelder det å omstille. Nå har vi fått en ny sjanse. Og den må vi gripe med begge hender. William Kurtovic er et eneste stort smil – og forandringen fra pauseintervjuet han ga er som natt og dag. – Vi virker livredde – og de spiller lett igjennom oss. Dette er virkelig ikke bra. Sa han etter de første 45. Så ble det helomvending. Og visst hjertet fortsatt slår – så kommer det nok et referat fra onsdagens viktige kamp mot Kongsvinger.