Filips imponerende tilbakekomst...

Filip Loftesnes-Bjune har mental styrke langt over det vanlige. Der andre går i kjelleren – og slakker litt av på tempoet – så foregår alt på en litt annerleds måte hos den gamle Flint-spilleren. Denne sesongen har vært full av farger – fra det bekmørke til nå som alt er i lyseblått. (På bildet over ser vi Filip og kaptein Ottosson ta i mot hyllesten etter 1-0 mot KBK - godt å være tilbake blant de store gutta igjen - foto NTB). – Jeg ble skadet i en treningkamp mot Raufoss den 17. Februar. Delvis avrevne korsbånd bak i det høyre kneet – og det var selvsagt dårlig timing med tanke på årets sesong. Heldigvis ble det ikke operasjon, men en tøff opptreningsperiode. På tre måneder. I slutten av mai var jeg kampklar igjen. Jeg ble med i troppen for første gang i bortekampen mot KFUM den 2. Juni. Jeg så hele kampen på Ekeberg fra innbytterbenken (3-3). Så ble det mange kamper på SFs reservebenk – før jeg kom inn i det 78. Minutt mot Haugesund hjemme på Jotun Arena (28.Juli). Det var selvsagt et skritt i riktig retning. Så ble det noen minutter mot Sarpsborg 08 den 4. August. Og i de to siste kampene mot Kristiansund og Ham/Kam så har jeg vært med fra start – og spilt samtlige minutter. En skikkelig opptur. Og nå gir jeg ikke fra meg plassen på høyrebacken frivillig. Jeg ser fram mot en sterk høstinnspurt. For laget. Og for meg selv. Vi sitter med Filip (19) tidlig en søndags morgen. Det er morgentrening med A-laget.

Og tilbakekomsten har kostet blod, knallhard disiplin og tålmodighet. – Heldigvis så ble jeg faset inn via SF2. Spill med mange av mine gode kompiser på 3. Divisjonslaget ble veldig nyttig for meg. Jeg fikk en halvtime i bortekampen mot Mandalskameratene den 3. Juni – og noen dager etter så startet jeg mot Fram. Så ble det ny start mot serielederen Pors like etterpå. Og skaden kjente jeg ikke til. Den matchingen ble gull verd. For jeg ble innkalt til EM-sluttspillet i Nord-Irland for U19 i juli. Det gjorde godt for selvtilliten. Jeg kom inn i den første kampen mot Italia – og spilte de to neste kampene mot Ukraina og Nord-Irland fra start av. Og fire dager etter siste EM-kamp – så ble det startplass igjen i VM-kvaliken mot Tyrkia. Landslagssjef Luis Pimenta må tydeligvis ha troen på meg. For nå har jeg nettopp vært i Algarve og spilte privatlandskamp mot Portugal. Sist torsdag tapte vi 1-2 mot sterke portugisere. Det er selvsagt en kraftig bonus med landslagsspill innimellom. Nå smiler fotballivet for Filip igjen – etter en berg-og-dalbane-sesong. Det skal nevnes at landslagssjefen byttet ut ni spillere i overnevnte kamp. En av to som spilte 90 var Filip Loftesnes-Bjune. Tønsberg.gutten er en kar å stole på.

Nå er det Brann om en uke – og den festen vil vår intrenasjonale back være med på. Fra start av. – Toppidretten er jo enten helt topp – eller veldig frustrerende. Sånn er det bare. Jeg har heldigvis en sterk psyke – og skal tilbake fortest mulig hver gang det butter. For en hver pris. Man har ikke noe valg som Eliteseriespiller. Skader kommer – og de må man håndtere. Jeg behersker akkurat den delen. Og det sier jo seg selv at tillit – både fra klubbtrenerne Ødegaard og Tegstrøm samt landslagsjef Pimenta – det gjør noe med en. Det er likevel merkelig å oppleve at en sesong kan være så forskjellig. Fra skademareritt på verst mulig tidspunkt – så lang rehab på gymmen alene – og en veldig drøy periode på SF-benken. Det føltes i hvert fall slik. Til nå som jeg både er fast på aldersbestemt landslag – og ikke minst – spiller fast i Eliteserien. Det har vært en underlig sesong. Nå derimot kan det ikke bli bedre. Takk for praten. Nå rekker jeg spillermøtet også. Filip er i perlehumør. Og for de som måtte tvile. – Vi er garantert i den øverste ligaen. Også til neste år. Slik avslutter en spiller med selvtillit…..