Dagen alle SF-supportere har ventet på
Danilo Al-Sead tilbake på banen...
I det 77. minutt sist mot Molde – skjer det som ikke er dagligdags på Jotun Arena. Hele stadion reiser og seg og applauderer – lenge og intenst. En helt utmattet Jakob Dunsby forlater banen etter en heltemodig innsats. Spesielt var hans trippel-tackling i sekundene før – noe som sjarmerte tilskuerne i senk. Han ble jublet av kunstgresset. Og i like stor grad – så ble han som Dunsby byttet med – hyllet og klappet inn i kampen. Danilo Al-Saed var tilbake i spill.
Fjoråres helt med 11 seriemål og to assist – var endelig klar for coemback. (På bildet over tar Danilo Al-Saed imot målscorer Aleksander D. Nilsson (8) i søndagens kamp mot Molde - i forgrunnen Fredrik Carson Pedersen - foto NTB) – Jeg ble som et barn igjen. Det var «underbart». Jeg har vært ute i to og en halv måned. Tror det stemmer sånn ganske så nøyaktig. Og det å være utenfor banen er «hemskt». Det er ensomt og frustrerende. En fotballspilleres verste mareritt. Det finnes to sider av dette – gleden ved å kunne bidra – og lengselen etter å kunne bidra når man går skadet. Det er helt mørkt. Men nå er ventetiden over. Alt var glemt sist søndag. Jeg gikk ut og gjorde som vanlig. Heldigvis så funket det. Danilo ble helt avgjørende i de 20 minuttene han spilte. Den målgivende pasningen til landsmann Nilsson som ga oss 3-1-målet var ferdigscoret – som man sier på fotballspråket…
Og selvsagt har en spiller av Danilos format vært savnet i starten på Eliteserien. – Først var det ankelen som kranglet – også var det framsiden av høyre lår. Nå merker jeg heldigvis ikke noe til skaden(e), men jeg behøver tid for å komme tilbake i kampmodus. Nå spilte jeg de siste 20 minuttene – og jeg er ikke helt på topp fysisk. Vanligvis så blir man faset inn litt forsiktig – og selv om jeg kjenner meg helt fit – så kan det være klokt å ta det litt «lugnt». Det sliter virkelig på rent mentalt å være borte fra det du liker aller best, men den støtten jeg har fått fra familie, venner og SF-supporterne har vært helt rørende. Og ikke minst har mine lagkamerater vært helt fremragende. Jeg har følt mye kjærlighet fra omgivelsene – og det er jeg «tacksam» for. Også har jeg jo trent mye sammen med en annen skadet spiller – nemlig Jakob Dunsby. Og makan til fin fyr skal du lete lenge etter. Vi kommer alltid til å ha kontakt. Danilo har skaffet seg mange venner her i Sandefjord. For oss som kjenner han er det veldig, veldig enkelt å forstå….
25-åringen med fortid i Sandviken – svensk nivå tre – ble som kjent fjorårets store overraskelse – ikke bare her i SF. Hele nasjonen fikk med seg hans eminente kantspill – og det vanket mye ros og overgansspekulasjoner. Men Danilo er heldigvis for oss – fortsatt i blå drakt. – Framgangen kom jo også litt ut av det blå – også for min del. Jeg tok nivået merkelig nok ganske så kjapt. Derfor blir skuffelsen ekstra stor, når man ikke kan fortsette på det sporet også i år. Likevel hører skader med til toppfotballen. Og jeg må si at det medisinske appratet her i klubben fungerer utmerket. Espen Strøm-Normann, Arnor Snær Gudmundsson, Frode Grøndahl og Matias Moen Skoglund. Alle har bidratt på ulike områder – for å få meg raskest mulig tilbake i kampform. Jeg har mye å takke den gjengen for. Nå gleder jeg meg til å trene for fullt igjen – og til kampene som kommer på løpende bånd framover. Nå opplever jeg den lyse siden med fotballen – og ikke den alene på ergometersykkelen – opptatt med alternativ opptrening etter skade. Danilo Al-Saed har kontrakt med Sandefjord Fotball ut 25-sesongen – og vi er mange som ønsker han velkommen tilbake. Vi ser han mer enn gjerne i aksjon igjen mot Sarpsborg 08 til søndag…..
