Vi sitter sammen med Wally like før han som flunkende ny fotballproff skal ned på Gamle Stadion og trene på kunstdekket der. Der har han vært før. – Jeg har jo trent med SF en stund - og vært i aksjon for barndomsklubben Flint nede på «Gamla». MEN dette var stort. Det er jo alle gutters drøm å bli proffspiller. Nå sitter jeg her. Det virker veldig, veldig rart. Nå kan jeg fokusere 100 prosent på fotballen. Nå tar jeg en pause fra utdannelsen. Jeg skal kjempe om en plass i troppen. Og på sikt – om en plass på laget. Wally har spikrake planer for sin idrett. Og det ender ifølge han selv i utlandet. En vakker dag… 

MEN det er langt dit. Og ingen vet det bedre enn unggutten fra Tolvsrød. – Jeg har i år spilt i 4. Divisjon med Flint. Jeg har riktignok scoret 15 ganger på 17 kamper, men burde hatt langt flere scoringer. Også skjønner jeg veldig godt at hvis også drømmen om spill i utlandet skal bli virkelighet – så må jeg spille fast minst et par sesonger i Eliteserien. Nå gjelder det å ta steg for steg. Wally Njie har allerede funnet seg godt til rette her i klubben. Og det er lett å forstå. Han virker som en likandes kar. På alle måter.

Og han har begge beina plantet godt nede på jorda – selv om fotballkarrieren er opptegnet og allerede planlagt. – Jeg må våre tålmodig. Jeg har nettopp skiftet garderobe fra 4. Divisjon til Eliteserien fra en dag til en annen. Det fortsatt en lang vei å gå. MEN jeg tror jeg vet hva som skal til. Jeg er avholdsmann, går ikke på fester og vet at i detaljene ligger suksessen. Alle små ting som gjøres riktig – blir til slutt helt avgjørende. Vi må nesten sjekke fødselsattesten hans. Han uttaler seg som en reflektert 40-årig professor på Idrettshøyskolen. Det er veldig mye fornuft i et ungt hode. Imponerende…

Og selvsagt vet Wally godt hvor han kommer fra.  – Jeg hadde faren til Sander Risan Mørk som trener i Flint. Kjell var en herlig fyr og en fin trener. Også har jeg mye å takke dagens A-trener Shaun Constable for. Han har sammen med resten av det dyktige trener-teamet i Flint mye av æren for at jeg virkelig har fått fart på utviklingen min. Og jeg må jo si at det er synd at mange av mine gamle lagkompiser fra barndommen har falt av etter hvert. Det har vært mange fristelser på veien – som har vært vanskelig å kombinere med toppfotball. Ellers så hadde jeg nok vært her sammen med noen dem. De hadde i hvert fall talent nok. Wally tar oss med på hans vei fra begynnelsen hjemme i Tønsberg som fem-åring – og til han i dag sitter med sin første proffkontrakt.

Wally i løpsduell med Federico Bikoro

Og det er mange litt underlige ting med Wally. Som den eneste på laget – så kommer han ofte på trening som busspassasjer. – Jeg må gå fra Haukerød – og ned hit til Stadion. Heldigvis får jeg lift derfra og til plassen hvor vi skal trene. Og noen ganger får jeg låne bilen til mamma – men det er sjelden hun ikke trenger den sjøl. Og når jeg har nevnt Shaun og hans kolleger – så må jeg nesten skryte litt av trenerne her også – de er gode på feltet – men kanskje det viktigste av alt – de er lette å prate med også utenfor treningsfeltet. Fetteren til Vålerengas Seedy Jatta er en ydmyk kar som har få problemer med å rose både trenere og lagkamerater. Gamle som nye. Vi har selv sett Wally «live» - og vet at han er hurtig, sterk fysisk og en stabil mann med ballen i beina. Likevel er det andre egenskaper som sitter igjen etter vår første prat med vår ferskeste mann på lønningslista.